Pentax SMC Macro-Takumar 100mm f/4

ÅR: 1975
LAND: Japan
DESIGN: 5 elementer/ 3 grupper
FATNING: m42

 

Pentax SMC Macro-Takumar 100mm f/4

Pentax SMC Macro-Takumar 100mm

Pentax Macro-Takumar 100mm f/4 er et godt bygget makro-objektiv i metall med innslag av smale detaljer i krom. Takumarobjektiver fra Pentax er mekanisk helt fantastiske og selv etter over 40 år glir alle bevegelige deler som om det skulle være nytt. Blenderen som er av typen klikkstopp har seks lameler og danner et heksagon nedblendet. Minste åpning er f/22 og man kan velge både hele og halve stopp nedover i registeret. Avstandsskalaen er oppgitt i både meter og fot og objektivet har også auto/ manuell bryter for automatisk blender på SLR.

Bildekvaliteten er god fra åpen blender og det er vanskelig å finne direkte svakheter. Skarphet og kontrast er bra fra åpen blender med harmonisk pen bokeh. Objektivet har multicoating som gjør den bedre rustet mot refleksjoner og filterstørrelsen er standard Ø49.

Takumar, Super-Takumar og Super-Multi-Coated Takumar er jevnt over gode SLR objektiver både mekanisk og optisk til fornuftige priser som yter godt tilpasset til moderne systemkamera. Pentaxforums har forresten en utmerket databaseressurs for pentax objektiver.

Pentax ble stiftet i 1919 under navnet Asahi Kōgaku Kōgyō G.K. Selskapet byttet navn til Asahi Optical Co. i 1938 og videre til Pentax Corporation så sent som i 2002 og videre til Hoya Pentax HD Corporation (2007) etter en fusjon med Hoya Corp.

Se bilder

Carls Zeiss Jena Triotar 135mm f/4

ÅR: 1938-53
LAND: DDR
DESIGN: 3 elementer/ 3 grupper
FATNING: m42

 

Carls Zeiss Jena Triotar 135mm f/4

Carls Zeiss Jena Triotar 135mm

Carls Zeiss Jena Triotar 135mm f/4 som er forløperen til Carl Zeiss Jena Sonnar 135mm f/3.5 er et langt, robust og godt bygget objektiv med triplet formel. Objektiver med triplet formel bygger gjerne litt ekstra i lengden kontra andre optiske formula med flere linseelementer. Aluminiumskroppen gir god avkastning i form av lettere vekt og alle bevegelige deler glir fint på mitt eksemplar. Blendermekanismen er av typen «fjærbelastet preset» med klikkstopp og de 15 lamelene danner en perfekt sirkel nedblendet. Blender f/22 er minste åpning og nærmeste fokusavstand er oppgitt til 1.2 meter. Fokusringen har lang og presis vandring og filterstørrelsen er Ø49. Den røde «T» på pynteringen indikerer at objektivet har et lag coating for bedre kontroll over refleksjoner. Objektivet er levert i flere fatninger som Exakta, Praktina og Contax i tillegg til m42 og finnes også i en smalere eldre versjon versus den som er avbildet.

Skarpheten er absolutt godkjent fra åpen blender. Det er dog mange gode utfordrere i 135mm segmentet og oppløsningen kan i så måte bekrives som gjennomsnittlig. Kontrasten rett ut av kamera oppleves som litt lav, men dette er enkelt å korrigere i postproduksjon. Bokeh, den uskarpe delen av bildet, er overaskende myk til en triplet å være. Objektivet ser også ut til å ha god kontroll på sfæriske og kromatiske avvik.

Carl Zeiss Jena ble grunnlagt i byen Jena i 1856. Les mer om C. Zeiss fasinerende historie.

Se bilder

Jupiter-6-2 180mm f/2.8

ÅR: 1958
LAND: USSR
DESIGN: 5 elementer/ 3 grupper
FATNING: m42

 

Jupiter-6-2 180mm f/2.8

Jupiter-6-2 180mm

Jupiter-6-2 180mm f/2.8 er ved første øyekast et imponerende skue som lyser av stolthet og maskulinitet, tydelig merket «Made in USSR». Den massive metallkonstruksjonen veier nesten halvannen kilo og er en kopi av Carl Zeiss Jena Sonnar 180mm f/2.8 som nylig ble positivt omtalt. Merk at objektivet først ble lansert i sølv utførelse i 1958 i m39 skrufatning, mens denne sorte utgaven (Jupiter-6-2) kom senere med m42 skrufatning. De latinske bokstavene på pynteringen vitner også om at mitt eksemplar er en eksportmodell tilpasset det vestlige markedet.

Blenderen med 10 lameler danner en stjerneform nedblendet og er av typen «preset» hvor man stiller inn på valgt blender, og kan deretter jobbe klikkløst mellom valgt og åpen blender. Den tidligere modellen i sølv (jupiter-6) ble til forskjell levert med hele 18 lameler og en trillende rund form nedblendet. Avstandsskalaen er oppgitt i meter, filterdiameteren er Ø77 og nærgrensen for fokus (MFD) ligger på to meter, noe som er litt svakere kontra nevnte Sonnar 180mm med sine 1.7 meter. Jupiter-6-2 har også et stasjonært stativfeste kontra Sonnaren sitt justerbare stativfeste. Det sier seg selv at et stasjonært feste på et objektiv med skrufatning fort kan bomme litt på vater slik at kamera blir hengende skjevt bak.

Bildekvaliteten til Jupiter-6-2 180mm f/2.8 er svakere en mine forventninger. Fra åpen blender sliter objektivet med tildels mye sfæriske avvik som gir bilder et soft og glødende preg tilpasset til Sony A7 II. Det slår også uheldig ut dersom man benytter «fokus assist» på A7 som markerer områder som er skarpe med en farge. Softingen er mest fremtredende der hvor fokus treffer og kamera tror derfor at fokus ligger litt bak der hvor softingen avtar og hvor kontrasten er bedre. Man blir her helt avhengig av å utelukkende bruke lupefunksjonen som forstørrer bildet for å stille fokus riktig. Bokeh er dog fin og avstemt med Sonnar signatur og medium kontrast gjennom bildeflaten. Noe kromatiske avvik kan også sees.

Utfra logoen å dømme er også dette objektivet produsert av «KOMZ» (Kazan Optical-Mechanical Factory). Kazan er en stor Russisk by og hovedstaden i provinsen Tatarstan 70 mil øst for Moskva.

Se bilder

Fujitar 135mm f/4.5

ÅR: ~1960-tallet
LAND: Japan
FATNING: m42

 

Fujitar 135mm f/4.5

Fujitar 135mm

Fujitar 135mm f/4.5 er verdens minste 135mm SLR teleobjektiv for småbildeformatet og objektivet i m42 skrufatning er produsert av den Japanske tilvirkeren Fujita. Fujitar 135mm f/4.5 er godt bygget i metall og alle bevegelige deler glir glatt på mitt eksemplar med lang og presis fokusvandring. Blenderen som har forsiktige klikk gjennom registeret har tolv lameler som danner en sirkulær form nedblendet. Minste blender er f/22 og nærmeste fokusavstand fem fot eller ca. 1.5 meter på en avstandsskala som kun er oppgitt i fot.

Fujitar 135mm f/4.5 leverer stort sett gode bilderesultater med fin avstemt bokeh. Det blir her urettferdig å sammenligne direkte med de beste objektivene innenfor 135mm segmentet da dette er et objektiv som er presset til det ytterste nærmest som et nisjeprodukt. Tamron Twin-Tele 135mm f/4.5 og Twin Soligor 135mm f/4.5 er lignende konkurrerende objektiver og de tre kan alle levere ok bilderesultater. Faktisk har jeg fått litt fornyet respekt for Fujitar 135mm f/4.5 som har mindre kromatiske avvik kontra de to nevnte, mens skarphet og kontrast er ganske jevnt, men muligens hårfint bedre på Tamron objektivene. Fujitar 135mm f/4.5 vil definitivt kunne være en ultrakompakt kort tele-løsning tilpasset til DSLR med et løvtynt adapter som utvilsomt vil vekke oppsikt. 🙂

Fujita Kōgaku Kikai (1943) var en Japansk kamera- og optikkprodusent som produserte en rekke objektiver til ulike fatninger og formater.

Se bilder

Jupiter-21M 200mm f/4

ÅR: 1979
LAND: USSR
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: m42

 

Jupiter-21M 200mm f/4

Jupiter-21M 200mm

Jupiter-21M 200mm f/4 er et massivt stykke kommunistglass merket med et emblem med initsialene CCCP. Teleobjektivet ble produsert fra 1973 til SLR kamera Zenit og finnes i en Jupiter-21M-2 og Jupiter-21M-A utgave i tillegg til denne. Jupiter-21M-A skal visstnok ha utskiftbar fatning og objektivet ble produsert av både Krasnogorsk Mechanical Works (KMZ) og Vologda Optic Mechanical Works (VOMZ). Mange Sovietproduserte objektiver har et serienummer som starter med årstallet de ble produert og er slikledes enkle og periodisere.

Blenderen som er oktagonial har klikkstopp og stopper på f/22 som minste åpning. Nærgrensen for fokus ligger på 1.8 meter, filterdiameteren er Ø58 og avstandsskalaen er kun oppgitt i meter. Objektivet har A/M bryter for automatisk blenderkontroll samt en uttrekkbar solblender. Mekanisk er det lite å utsette på mitt eksemplar, men vekten er tett oppunder en kilo og oppfører seg nærmest som et lodd tilpasset til Sony A7 II 🙂

Bildekvaliteten objektivet leverer vil jeg si er god. Skarpheten er bra fra åpen blender og kontrasten er godkjent. Bokeh er verken fugl eller fisk med lite wow-faktor, men kan glimte til med fin avstemt og dus karakter på objekter som er fotografert tett opptil nærgrensen. Noe kromatiske avvik kan spores, men dog ikke noe mer en gjennomsnittet. Det er lite å utsette på Jupiter-21M 200mm f/4 og den er et langt hyggeligere bekjentskap en nylige omtalte Telemar-22A 200mm f/5.6. Pentax Super-Takumar 200mm f/4 er likevel hakket vassere både mekanisk og optisk.

Se bilder

1 2 3 4 5 18