Leitz Wetzlar Super-Angulon 21mm f/4

ÅR: 1958
LAND: Tyskland
DESIGN: 9 elementer/ 4 grupper
FATNING: m39
Vekt: 234g

Leitz Wetzlar Super-Angulon 21mm f/4 ble lansert i 1958 og produsert frem til 1963 av Schneider-Kreuznach i 1462 eksemplarer med skrufatning. I 1963 ble objektivet erstattet av Leitz Wetzlar Super-Angulon 21mm f/3.4 med samme optiske formel i Leica-m fatning og ble produsert frem til 1981.

Leitz Wetzlar Super-Angulon 21mm f/4 er kompakt mekanisk godt bygget i krommet messing med en avansert 9/4 formula i et symmetrisk design. Symmetrisk design er som kjent ikke en god match tilpasset dagens moderne sensorer og vil resultere i fargeskift og svakere skarphet i hjørnene på grunn av tykkelsen på sensorfilteret. Lyset som treffer brikken vil få feil brytning gjennom filteret som sitter foran sensoren og avvikene øker i takt med vinkelen/ brenvidden på objektivene. Blenderen er av typen klikkstopp og har ni lett buede lameller med minste åpning f/22. Avstandsskalaen er oppgitt i både meter og fot og nærmeste fokusavstand er oppgitt til 0.4 meter. Blenderverdiene er også markert med dybdeskarphetsregister og objektivet har uendeliglås samt single coating.

Bilderesultatene er meget skarpe fra senter og noe avtagende mot hjørnene samt helt uten synlig fortegning tilpasset Sony A7 II. Litt vignettering sniker seg inn på de største blenderåpningene og magentarødt samt okergult fargeskift er godt synlig i hjørner og rundt kanter. Dette kan korrigeres gjennom programvare med et varierende resultat. Leitz Wetzlar Super-Angulon 21mm f/4 har videre god kontroll over sfæriske og kromatiske avvik.

Ernst Leitz Wetzlar eller mer kjent som Leica produserte sine første 35mm kamera prototyper i 1913. Navnet Leica kommer av kombinasjonen etternavnet «Leitz» og «camera», Lei-ca. Wetzlar, er navnet på byen hvor selskapet holdt til og ligger omtrent midt i Tyskland. Leica har på mange områder verdt selve kilden til flere kjente objektiv- og kameradesign som er flittig kopiert av konkurrentene. Og flere moderne objektiver er en videreutvikling av den samme essensen som ble funnet opp av de tyske ingeniørene i første halvdel av 1900-tallet.