ÅR: 1980+
LAND: Japan
FATNING: m42
MC (multi coated) serien til Soligor er pene og mekanisk gode objektiver. Bildekvaliteten ligger dog ikke helt der man ønsker og de fleste av skavankene som jeg fant hos Soligor MC Wide-Auto 24mm finnes også her. Kontrasten er helt ok, men bildene lider av litt dårlig skarphet over hele flaten som resulterer i at detaljene i bildet gror litt sammen. Det er en god del kromatisk aberrasjon (CA) samt noe kantuskarphet og objektivet vignetterer også noe i “macromodus” ved åpen blender, dog ikke sjenerende. Nærfotofunksjonen har man kun på full tele (200mm). Objektivet er fysisk stort og har et langt spenn på brennvidden (28mm-200mm) som virker noe midlertidig befriende på en som vanligvis holder seg til fastoptikk. Zoomen er av typen skyvezoom som var ganske vanlige i den tidsperioden det ble produsert og når man har et slikt objektiv hengende rundt halsen så peker det rett ned slik at den siger ned i full lengde etter noen sekunder, noe som kan være litt irriterende.
På den positive siden oppleves bokeh`n ganske behaglig, spesielt ved nærfoto. Jeg er ingen stor fan av zoomer av mange årsaker. Zoomer er generelt endel større og tyngra kontra fastoptikk, de innholder flere linseelementer som gjør lysstapet større og de er dårligere optimalisert. Nå skal det dog nevnes at det finnes svært mange moderne zoomobjektiver som yter veldig godt, men i segmentet litt eldre optikk med manuell fokus er det ganske skralt og på et generelt grunnlag så anbefaller jeg at man holder seg til optikk med fast brennvidde. Objektivet finnes også i Pentax K fatning.
Allied Impex Corporation(1956) het det amerikanske selskapet som distribuerte merket Soligor. Foretaket produserte ikke objektiver selv men brukte ulike Japanske produsenter og solgte rimlige objektiver som et alternativ til de mer etablerte og kjente merkene i konkurranse med flere andre billigmerker hvor Vivitar kanskje var dens argeste konkurrent.
Kamera: Sony A7R
