Chiyoko Super Rokkor 5cm f/2

ÅR: 1947-1958
LAND: Japan
DESIGN: 7 elementer/ 4 grupper
FATNING: m39

 

Chiyoko Super Rokkor 5cm f/2

Chiyoko Super Rokkor 5cm

Chiyoko Super Rokkor 5cm f/2 er et snærtent lite normalobjektiv, men vekten presses noe opp av messingkonstruksjonen. De ti buede lamelene danner en lett stjerneform gjennom blenderregisteret med klikkstopp. Avstandsskalalen på mitt eksemplar er oppgitt i fot og nærmeste fokusavstand ligger på 3.3 fot eller ca en meter.

Den optiske formelen er oppgitt til å følge et 4/7 skjema, en dobbel Gauss variant. Chiyoko Super Rokkor 5cm f/2 tegner skarpt og kontrastrikt fra åpen blender og objektivet har god kontroll over kromatiske og sfæriske avvik. Bokeh, hvordan den tegner det uskarpe området i billedflaten er kremet og fin med litt karakter og struktur. Chiyoko Super Rokkor 5cm f/2 kom i to versjoner som er optisk like. Den første med 40,5mm filterdiameter og f/16 som minste åpning og den seneste med 43mm filterdiameter og f/22 som minste åpning (denne).

Chiyoko betegnelsen er en kortversjon av selskapsnavnet Chiyoda Kogaku Seikō K.K., senere kalt Minolta Co., Ltd. Minolta var en anerkjent kamera- og optikktilvirker, men produserte også andre tekniske produkter. Minolta ble grunnlagt i 1928 i Osaka, Japan og fusjonerte i nyere tid med Konica (2003) og deretter Sony (2006).

Se bilder

FED-50 50mm f/3.5

ÅR: ~1948
LAND: USSR
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: m39

 

FED-50 50mm f/3.5

FED-50 50mm

De første FED-50 50mm f/3.5 så dagens lys allerede på 1930-tallet og ble konstruert med Leica Elmar som forbilde til FED rammesøkerkamera. I tillegg til avbildede objektiv har jeg en førkrigsmodell med serienummer 1xxx kontra denne som starter på 6xxx som trolig er et av de seneste eksemplarene. Førkrigsmodellene kom helt uten coating og den optiske kvaliteten er ikke på høyde med utgavene som kom etter krigen med tydelig spor av sfæriske avvik (glødende høylys). Produksjonen gikk videre over til Industar-22 50mm f/3.5 i 50-årene som har en optisk lik formula, men som bygger noen ekstra millimeter i lengden.

Objektivet er bygget i metall med en miks av blanke og matte overflater og alle bevegelige deler glir fint. Blenderen er klikkløs med åtte lameler uten klikkstopp og stopper på f/16. Blenderstyringen er plassert i front av objektivet og er i tillegg veldig liten, noe som gjør den operasjonelle håndteringen litt ekstra kronglete. Avstandsskalaen er oppgitt i meter og nærmeste fokusavstand ligger på ca. en meter. Med et fokusadapter vil man kunne halvere denne fokusavstanden.

Bildekvaliteten på denne utgaven vil jeg si er god, men med muligens bittelitt lavere skarphet og kontrast kontra tidligere omtalte Industar-22. Bokeh, den uskarpe delen av bildet føles dog litt mykere kontra Industar-22 uten at jeg har gjort en vitenskaplig sammenligning. Selv om Industar-22 ligger optisk et lite steg foran så likte jeg tegningen bedre på FED-50 🙂

Se bilder

Industar-22 5cm f/3.5

ÅR: 1955
LAND: USSR
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: m39 (SLR)

 

Industar-22 5cm f/3.5

Industar-22 5cm

Industar-22 5cm f/3.5 er et svært vanlig objektiv å finne på bruktmarkedet. Det er produsert et 30-talls ulike varianter med utgaver for SLR og rangfinder hvorav denne er en SLR variant. Jeg har testet mange utgaver og noen gir overraskende gode resultater, mens andre er sørgelig dårlige, noe som understreker kvalitetsvariasjonen på kommunistglass. Denne utgaven er produsert av KMZ fabrikken som standardobjektiv for tidlige Zenit SLR på 50-tallet. Zenit var en videreutvikling av rammesøkerkamera Zorki til en SLR med prisme og speil. Tidlige Sovjetobjektiver for SLR hadde også samme m39 skrufatning som vi finner på rammesøkerkamera, men med en registeravstand på 45.2mm. I de fleste tilfeller vil man kunne bruke de tilpasset med et vanlig m42 adapter + m42 til m39 gjenge ring montert på innsiden, men det er rapportert at enkelte objektiver ikke oppnår fullstendig uendeligfokus fordi koblingen blir litt for lang.

Objektivet er bygget i aluminium og har mye til felles med Industar-22 50mm f/3.5 for rammesøkerkamera som tidligere er omtalt. Blenderen er klikkløs med åtte lameler og stopper på f/16 som minste åpning. Blenderstyringen er plassert i front av objektivet og er i tillegg veldig liten, noe som gjør den operasjonelle håndteringen litt ekstra kronglete. Mekanisk har denne kopien litt ujevn og treg fokusring, mens blenderstyringen har litt for lite motstand. I kaldt vær blir også objektivet ektra treg i mekanikken, noe som den har til felles med de fleste kommunistobjektiver fra denne perioden. Litt underlig at fettet har slike egenskaper når man tenker på geografien til opphavlandet, men smørningen har også trolig mistet egenskapene sine på grunn av tidens tann.

Bildekvaliteten på denne kopien vil jeg si er midt på treet. Kontrast og skarphet er på det jevne og bokeh, som beskriver den uskarpe delen av bildet er litt hard pga den optiske formulaen og ikke like kremet som man kan se fra objektiver med Sonnar/ Gauss/ Ernostar design. Den røde «N» forteller meg at dette er et objektiv med coating. Coatingen gir et fargeskjær i glasset som i dette tilfellet bikker mot en blåaktig magenta farge. Kun en linse ble bestrøket på de fleste objektiver fra 50- og 60-tallet. Coating er egentlig fargeløst, men tykkelsen på belegget er med på å bestemme fargebrytningen til det lyset som reflekteres tilbake og dermed danner et fargeskjær. På moderne optikk med multicoating er fargene korrigert til å slå ut hverandre, og glasset gir vanligvis ikke fra seg fargeskjær.

Se bilder

Industar-50-2 50mm f/3.5

ÅR: 1974
LAND: USSR
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: m42

 

Industar-50-2 50mm f/3.5

Industar-50-2 50mm

Industar 50-2 for SLR er en direkte arvtager etter objektivet Industar 50 i m39 skrufatning med videre aner helt ned til 1930-tallet (Fed 50). Objektivet ble produsert i et stort antall og er rimelig i anskaffelse. Optisk er objektivet ganske godt med god skarphet og kontrast. Bokeh er typisk «Tessar» aktig som dog ikke er kjent for å være den mest spennende. Blenderjusteringen sitter på snuten av objektivet og har syv blenderlameler med f/16 som minste åpning. Nærgrensen for fokus ligger på 65cm og avstandsskalaen er oppgitt i meter. Metalkroppen er lett og kompakt som et pannekakeobjektiv og kan fint smettes ned i en lomme dersom man ikke ønsker å bære for mye. Objektivet har egentlig få svakheter utover det å kanskje være litt uspennende etter dagens krav etter raske normalobjektiver. Faktum er at man kan ta gode bilder med dette objektivet, selv i dårlig lys 🙂

Objektivet ble produsert av Krasnogorski Mekhanicheskii Zavod (KMZ) i en forstad til Moskva for Leica kamera kopien Zorki. Det ble laget mange varianter av dette objektivet, blant annet en sammenleggbar (collapsible) Elmar type og typer for eksport til vesten med latinske bokstaver.

Se bilder

Canon 50mm f/1.4

ÅR: 1959-1972
LAND: Japan
DESIGN: 6 elementer/ 4 grupper
FATNING: LTM/ m39

 

Canon 50mm f/1.4

Canon 50mm

Canon 50mm f/1.4 er et kompakt og lekkert rammesøkerobjektiv som passer bra tilpasset til speilløse systemkamera. Objektivet blir ofte omtalt som en «Japansk Summilux» (Leitz) på grunn av sin gode ytelse og er mekanisk upåklagelig solid bygget i metall. Blenderen er av typen klikkstopp med hele trinn, ni lameler og med minste blender f/22. Avsstandsskalaen er oppgitt i både meter og fot og uendeliglås er standard. Objektivet kom i to ulike versjoner (v.I 1957-59 og v.II 1959-72) hvorav den viktigste forskjellen er det optiske skjemaet. Dette eksemplaret er en versjon II samt trolig en sent produsert batch i og med at objektivet har et seks sifret serienummer.

Bildekvaliteten du får fra dette objektivet er upåklagelig men dog med en noe skrall nærgrensen på 1m, noe som er gjengs med RF optikk fra denne perioden. Har man et fokusadapter tilpasset til et speilløst kamerasystem så halverer man fort denne fokusavstanden med et normalobjektiv. Et fokusadapter kan varmt anbefalles som et kjærkomment tilskudd til all rammesøkeroptikk som brukes tilpasset. Objektivet påviser noe kromatiske avvik på åpen blender, men både skarphet og kontrast henger godt med. Tegning av bokeh er god, men ikke på høyde med den gamle traveren Canon 50mm f/1.5 som er en Sonnar type og har en trillende rundt blender gjennom hele registeret.

Canon har en kjekk kameraressurs som heter Canon Camera Museum.

Se bilder

1 2 3 4 12