Schneider-Kreuznach Xenon 25mm f/1.5

ÅR: ~1950
LAND: Tyskland
FATNING: C-fatning

 

Schneider-Kreuznach Xenon 25mm

Et knøtteobjektiv fra Schneider Kreuznach for 16mm film. Objektivet dekker nesten mikro43 brikke og er godt bygget med spennende bokeh. Blenderen som stopper på f/16 har åtte lameler med klikkstopp. Skarpheten er god fra åpen blender i senter, men skarpheten avtar mot hjørnene. Nedblendet til f/11 er den nesten skarp helt ut, men litt vignettering og bløthet finner man fremdeles helt ytterst når man parer den med sensoren til Olympus (objektivet er konstruert for å dekke 16mm film som er en god del mindre kontra brikkestørrelsen til m43). Mekanisk er det helt topp og kroppen er bygget i krommet messing.

Schneider konsernet ble stiftet 18. januar 1913 av Joseph Schneider som «Optische Anstalt Jos. Schneider & Co» i Bad Kreuznach i Tyskland. Selskapet skiftet navn til «Jos. Schneider & Co, Optische Werke, Kreuznach» i 1922, og videre til dagens «Jos. Schneider Optische Werke GmbH» i 1998.

Se bilder

Packard Bell 25mm f/1.9

ÅR: ~1960
LAND: Japan
FATNING: C-fatning

 

Packard Bell 25mm

Packard Bell er definitivt ikke et merkenavn man forbinner med fotoutstyr og er et av flere brands som kan lenkes til dette objektivet. Det er langt enklere å finne dette objektivet som Cosmicar eller Soligor. Cosmicar var en divisjon hos Pentax som produserte TV/ video-optikk, så trolig er også dette objektivet et «Pentax» produsert produkt. Utfra designet med zebramønster vil jeg tippe at disse dukket opp på 1960-tallet, og trolig siste halvdel.

Mekanisk er den utmerket, noe som kjennetegner stort sett all optikk fra Pentax. Her er ingen slark eller treg mekanikk. Det er åtte kniver i blenderen med klikkstopp som stopper på f/22. Knivene er helt rette og danner et oktagon nedblendet. På åpen blender er den veldig skarp rundt senter, men med bløte hjørner og lyssavfall/ vignettering. Objektivet dekker m43 formatet sånn omtrentlig ved åpen blender, men med noe mekanisk vignettering blendet ned.

Filterstørrelsen er 40.5mm, som er en utbredt standard og dermed lett å få tak i både filtre og solblender til. Nærgrensen for fokus ligger på rett over halvmeteren, så noen forlengerringer er kjekt å ha i lomma til montering for tettere fokus dersom motivet ligger for langt unna. Gjengs for de fleste 25mm objektiver i C-fatning tilpasset til større format er god senterskarphet, bløte hjørner med vignettering og objektivene passer derfor ofte best til sentrumsdominerte komposisjoner. Se også tidligere omtalt Soligor 75mm f/1.9 og Apollo 50mm f/1.9 i samme serie.

Se bilder

Apollo 50mm f/1.9

ÅR: ~1960
LAND: Japan
FATNING: C-fatning

 

Apollo 50mm

Apollo er ikke akkurat et brand man forbinner med fotoutstyr og er et av flere som kan linkes til dette objektivet. Det er langt vanligere å finne denne 50mm som Cosmicar eller Soligor. Jeg har til og med et 25mm objektiv i samme serie merket Packard Bell. Cosmicar var en divisjon hos Pentax som produserte TV/ video-optikk, så trolig er også dette objektivet et «Pentax» produsert produkt. Utfra designet med zebramønster vil jeg tippe at disse dukket opp på 1960-tallet, trolig siste halvdel av 60 årene.

Mekanisk er den utmerket, noe som kjennetegner stort sett all optikk fra Pentax. Her er ingen slark eller treg mekanikk. Det er åtte kniver i blenderen med klikkstopp som stopper på f/22. Knivene er helt rette og danner et oktagon nedblendet. På åpen blender er den skarp, men med litt bløte hjørner og lyssavfall. Objektivet dekker APS-C format og kan levere svært så crispe og fine bilder. Noe fortegning kan dog sees og den eneste egentlige utfordringen er at objektivet er svært utsatt for refleksjoner. En god solblender er derfor et must!

Filterstørrelsen er 40.5mm, som er en utbredt standard og dermed lett å få tak i både filtre og solblender. Nærgrensen for fokus ligger på rett under meteren, så noen forlengerringer er kjekt å ha i lomma til montering for tettere fokus dersom motivet ligger for langt unna. Alt i alt er det et godt objektiv som er kompakt og lett å jobbe med så lenge man har kontroll på sterke lyskilder 🙂 Se også tidligere omtalt Soligor 75mm f/1.9 i samme serie.

Se bilder

Fujian 50mm f/1.4 (CCTV)

ÅR: 2015
LAND: Kina
FATNING: C-fatning

 

OEM TV LENS 50mm

Fujian 50mm f/1.4 er et egentlig et navnløst 50mm objektiv for overvåkningskamera, men designet på kroppen er prikk likt Fujian 35mm og jeg har derfor valgt å bruke samme benevning. Byggekvaliteten er helt ok i metall og gummi, men begrepet billig melder seg likevel relativt raskt. Blenderen uten klikkstopp har 6 kniver og danner en usymmetrisk form på veg ned antaglig pga av muligheten til å stenge den helt. De medfølgende objektivdekslene er av samme tynne plasten som på Fujian 35mm.

Objektivet dekker en APS-C brikke, men skarpe hjørner kan man se langt etter, selv nedblendet. Skarpheten er ganske god midt i senter, men avtar raskt mot kantene. Kontrasten ligger midt på treet, mens den uskarpe delen av bilde (bokeh) er ganske behaglig. Her er også en god dose kromatisk abberasjon i kontrastområder som med enkle grep kan korrigeres i postproduksjon. Som et effektobjektiv kan man få ganske spennende resultater og prisen på under et par hundrelapper kan forsvares dersom man ønsker en utfordring og gidder å bruke tid på det.

Se bilder

Bell & Howell Super Comat 1 inch f/1.9

ÅR: ~1950
LAND: England
FATNING: C-fatning

 

Bell & Howell Super Comat 1 inch

Bell & Howell Super Comat 1 inch er et av mine mest kompakte objektiver og det ser svært så lekkert ut påmontert på kamera. Den har et nydelig ytre design formet som en kule med klikkløse blendertrinn fra f/1.9 til f/22. Byggekvaliteten er meget god, men med noe mer treghet i blender- og fokusring en hva jeg liker. Objektivet er skarpt i senter på åpen blender med dramatisk bløte hjørner (m43 sensor). Det vignetterer også med endel lystap, men har tegning helt ut i hjørnene på f/1.9. Når man blender nedover dukker det også opp mekanisk vignettering som resulterer i at noe av hjørnene blir helt sorte.

Objektivet blir litt som et effektobjektiv å regne på microfourthirds brikkestørrelse og resultatene kan minne litt om «Lens baby». Videre har den 6 lameler i blenderen som former en stjerne på vei ned, så her er det gode muligheter for «stjernebokeh», og nærgrensen for fokus ligger i underkant av en halvmeter. Det finnes tre designvarianter av dette objektivet som jeg kjenner til. Men de har trolig den samme optiske formula.

Objektivet ble produsert for amerikanske Bell & Howell av legendariske Taylor, Taylor & Hobson som er et engelsk selskap, stiftet 1886 i Leicester.

Se bilder

1 2 3