Wray London Supar 4,25 inch f/4.5

LAND: England
FATNING: m39

 

Wray London Supar 4,25 inch f/4.5

Wray London Supar 4,25 inch

Wray London Supar 4,25 inch f/4.5 er et forstørrelsesobjektiv for kopering av bilder i et forstørrelsesaparat. Brennvidden på 4,25 inch tilsvarer ca. 107mm med f/4.5 som største åpning. Blenderen er av typen klikkstopp med laveste verdi f/32 og ti lett buede lammeler. Mekanisk er objektivet fremragende bygget i metall med ett lag coating. Forstørrelsesoptikk har ingen fokustønne så dersom man ønsker og benytte de til fotografisk bruk så benytter man gjerne en belg (populært kalt makrobelg) som dytter objektivet frem og tilbake ved hjelp av å dreie et hjul på en skinne. Dette gjør at man kan ta alt fra makro og nærfoto til bilder med uendeligfokus. Forstørrelsesoptikk kan plukkes opp svært billig dersom budsjettet er stramt eller man har lyst å prøve noe nytt.

Wray London Supar 4,25 inch f/4.5 oppviser jevnt over god skarphet, men med noe svak kontrast. Bokeh oppleves i de fleste tilfeller som avstemt og pen.

Wray (Optical Works) Ltd. var en britisk kamera- og objektivprodusent basert i Ashgrove Road Bromley, Kent. Selskapet hadde et rykte for å produsere fremragende kvalitetsoptikk og slitesterke kvalitetskameraer, inkludert modeller som Wrayflex.

Se bilder

Corfield Lumar 95mm f/2.8

ÅR: 1961
LAND: Tyskland
DESIGN: 3 elementer
FATNING: m39

 

Corfield Lumar 95mm f/2.8

Corfield Lumar 95mm

Corfield Lumar 95mm f/2.8 er et visuelt pent objektiv med sine karakteristiske sebrafelter. Objektivet er produsert av Tyske Enna Werk i München for Corfield og har en enkel triplet formel. Corfield var en engelsk kameraprodusent som blant annet produserte Leica kopier basert på m39 fatning. Enna var på sin side en mindre produsent og har et varierende rykte rundt endel av sin optikk hvorav dette er en av de som scorer under middels.

Bilderesultatene gir blanede følelser. Kontrasten objektivet leverer er noe lav og det er også noe blåstikk. Skarpheten er endel dårligere en hva jeg skulle ønske fra åpen blender med glødende sfæriske avvik. Bokeh oppleves dog som spennende, nærmest som en slags tekstur i det uskarpe området. Objektivet er også litt utsatt for flare fra sterke lyskilder.

Mekanisk er Corfield Tele-Lumax 135mm f/2.8 godt og alle bevegelige deler glir jevnt med passe motstand. Blenderen har 14 lett buede lameler og danner en tilnærmet perfekt sirkel nedblendet. Avstandsskalaen er kun oppgitt i fot og nærmeste fokusavstand er 3,5 fot eller ca en meter. Minste blenderåpning er f/22 og objektivkroppen er merket «Western Germany». De fleste Enna produserte Corfield objektiver med sebradesign finnes også for SLR med Enna branding.

Se bilder

Corfield Tele-Lumax 135mm f/2.8

ÅR: 1961
LAND: Tyskland
DESIGN: 5 elementer
FATNING: m39

 

Corfield Tele-Lumax 135mm f/2.8

Corfield Tele-Lumax 135mm

Corfield Tele-Lumax 135mm f/2.8 er et visuelt pent objektiv med sine karakteristiske sebrafelter. Objektivet er mer vanlig i SLR variant med Enna branding (produsent) i m42 og exakta fatning. Corfield var en engelsk kameraprodusent som blant annet produserte Leica kopier basert på m39 fatning. “Zebra” objektivene i denne serien ble produsert av Tyske Enna Werk i München. Enna var en mindre produsent og har et varierende rykte rundt endel av sine objektiver og dette objektivet er en av de som scorer litt under middels. Nederst ved fatningen finner man innskripsjonen «lens made in W. Germany», DBP 1049120, U.S.Pat. 2907248.

Bilderesultatene gir litt blanede følelser. Kontrasten fra objektivet er noe lav og det er moderate kromatiske avvik. Skarpheten er litt dårligere en hva jeg skulle ønske fra åpen blender med glødende sfæriske avvik. Bokeh oppleves dog som relativt avstemt. Mekanisk er Corfield Tele-Lumax 135mm f/2.8 godt og alle bevegelige deler glir jevnt med passe motstand. Blenderen har ti kniver for en tilnærmet rund form nedblendet og stopper på f/22 som minste åpning. Avstandsskalaen er kun oppgitt i fot med nærmeste fokusavstand på fem fot.

Dersom man ikke trenger den ekstra lysstyrken vil tidligere omtalte Corfield Tele-Lumax 135mm f/3.5 gi bedre bilderesultater kontra denne f/2.8 varianten.

Se bilder

Corfield Tele-Lumax 240mm f/4.5

ÅR: 1960
LAND: Tyskland
DESIGN: 3 elementer
FATNING: m39

 

Corfield Tele-Lumax 240mm f/4.5

Corfield Tele-Lumax 240mm

Corfield Tele-Lumax 240mm f/4.5 er et visuelt pent objektiv med sine karakteristiske zebrafelter. Objektivet finnes også i SLR variant med m42 og exakta fatning med vanlig Enna branding (produsent). Corfield var en engelsk kameraprodusent som blant annet produserte Leica kopier basert på m39 fatning. “Zebra” objektivene i denne serien ble produsert av Tyske Enna Werk i München. Enna var en liten produsent og har et varierende rykte rundt endel av sine objektiver og dette objektivet er en av de som scorer under middels. Til gjenngjeld er Corfield Tele-Lumax 240mm f/4.5 veldig kompakt, kort og lett, selv om bildet kanskje ikke gir et inntrykk av dette. Nederst ved fatningen finner man innskripsjonen «lens made in W. Germany».

Kontrasten fra objektivet er gjennomgående lav i de fleste tilfeller. Det er kromatiske avvik som ligger over middels og skarpheten er litt dårligere en gjennomsnittet innenfor samme brennvidde. Det er også innslag av sfæriske avvik som glødende høylys men bokeh er dog avstemt of fin. Mekanisk er det ganske godt, men Objektivet har litt ujevn vandring på fokustønne. Blenderen som er av typen klikkstopp har ti blenderlameler for en tilnærmet rund form nedblendet og stopper på f/22 som minste åpning. Avstandsskalaen er oppgitt i både meter og fot og nærmeste fokusavstand er oppgitt til tre meter. Filterdiameteren er Ø52! 🙂

Se bilder

Bell & Howell Super Comat 1 inch f/1.9

ÅR: ~1950
LAND: England
FATNING: C-fatning

 

Bell & Howell Super Comat 1 inch

Bell & Howell Super Comat 1 inch er et av mine mest kompakte objektiver og det ser svært så lekkert ut påmontert på kamera. Den har et nydelig ytre design formet som en kule med klikkløse blendertrinn fra f/1.9 til f/22. Byggekvaliteten er meget god, men med noe mer treghet i blender- og fokusring en hva jeg liker. Objektivet er skarpt i senter på åpen blender med dramatisk bløte hjørner (m43 sensor). Det vignetterer også med endel lystap, men har tegning helt ut i hjørnene på f/1.9. Når man blender nedover dukker det også opp mekanisk vignettering som resulterer i at noe av hjørnene blir helt sorte.

Objektivet blir litt som et effektobjektiv å regne på microfourthirds brikkestørrelse og resultatene kan minne litt om «Lens baby». Videre har den 6 lameler i blenderen som former en stjerne på vei ned, så her er det gode muligheter for «stjernebokeh», og nærgrensen for fokus ligger i underkant av en halvmeter. Det finnes tre designvarianter av dette objektivet som jeg kjenner til. Men de har trolig den samme optiske formula.

Objektivet ble produsert for amerikanske Bell & Howell av legendariske Taylor, Taylor & Hobson som er et engelsk selskap, stiftet 1886 i Leicester.

Se bilder

1 2