Olympus OM-System 50mm f/1.8

ÅR: 1972
LAND: Japan
DESIGN: 6 elementer/ 4 grupper
FATNING: Olympus OM

 

Olympus OM-System 50mm

Normalobjektivet Olympus OM 50mm f/1.8 er godt likt, rimelig og godt presterende. Mer en fem millioner produserte eksemplarer gjennom 30 år i seks ulike varianter finnes av dette objektivet. Relativt kompakt til SLR objektiv å være samt flott mekanisk med seks lameler i blenderen og nedblendingsautomatikk med bryter. Faktisk så var knappen ganske kjekk da mitt billige Kina adapter ikke kunne blendes lengre ned en til f/5.6 uten å klemme inn bryteren, så en liten modifisering av adapteret er notert på blokka 🙂

Bildekvaliteten dette objektivet leverer er jevnt over god og et lite smil eller noen anerkjennende nikk kan fort fremprovoseres under bruk. Litt slapp hjørneskarphet på åpen blender kan trekkes frem, men objektivet tar seg godt inn på de neste to blendertrinnene. Fargene er balansert og naturlige med god kontrast og pen bokeh. Et «wow» objektiv er det kanskje ikke, men veldig mye glass pr. krone er det definitivt. Nå skal det også nevnes at innenfor 50 millimeter segmentet finnes det mange spennende og gode alternativer.

Olympus ble stiftet 12. oktober 1919 under navnet KK Takachiho Seisakusho. De første årene produserte selskapet mikroskoper og begynte først med kameraoptikk i 1934.

Se bilder

Olympus Zuiko 35-70mm f/4

ÅR: 1980+
LAND: Japan
FATNING: Olympus OM

 

Olympus Zuiko 35-70mm

En normalzoom som stammer fra et Olympus OM-10 SLR jeg fikk en tid tilbake. Dette kitobjektivet er det lite interesse for idag og ligger gjerne i kategorien, «fotoutstyr som folk bare ønsker å bli kvitt». Mekanisk, optisk og visuelt er det helt som nytt og det er et ganske trivelig bekjentskap å ta med seg på tur. Zoomen er ikke spesielt lang, men dekker det viktigste området i normalen. Objektivet endrer fysisk lengde ved valg av brennvidde, noe den deler med de fleste eldre zoom objektiver. Videre sitter det her en seks lamelers mekanisk blender som stopper på f/22 og er av typen klikkstopp. Avstandsskalaen som er trykket på objektivkroppen viser både meter og fot og glasset har multicoating (MC).

I bruk gir den et solid inntrykk, og følelsen av å bruke en zoom når man nesten utelukkende bruker fastoptikk er en hyggelig avveksling. Inntrykket av senterskarphet, kontrast og bokeh er imponerende som et førsteinntrykk, men desverre faller hjørneskarpheten kraftig gjennom på min A7 II. Ikke engang nedblendet blir skarpheten god nok for motiver som krever god skarphet over hele registeret. Objektivet viser også endel ghosting mot sterke lysskilder, og refleksjonene minner om filteret «lens flare» i Photoshop, noe som kan brukes som en effekt på enkelte motiver. Tidligere omtalte Soligor 35-70mm f/2.5-3.5 vil dog være et bedre valg dersom man kikker etter en rimelig manuell normalzoom.

Olympus ble stiftet 12. oktober 1919 under navnet KK Takachiho Seisakusho. De første årene produserte selskapet mikroskoper og begynte først med kameraoptikk i 1934.

Se bilder

Soligor MC 135mm f/2.5

ÅR: 1980+
LAND: Japan
FATNING: Olympus OM

 

Soligor MC 135mm

MC (multi coated) serien til Soligor er pene og mekanisk gode objektiver, dette inkludert. Objektivet er relativt lyssterkt med største blender f/2.5 og kompakt bygget i forhold til største blender. Det er seks kniver i blenderen og objektivet har en filterdiameter på 58mm. Objektivet er i metall, men vekten føles likevel ganske lett. Objektivet er bygget for automatisk blenderkontroll, men har også en utvendig bryter for å blende ned til valgt blender. Innebygget solblender kan skyves ut etter behov, kjekt!

Bildekvaliteten objektivet leverer er ganske god fra åpen blender, men noe bloom og kromatisk abberasjon kan man tydelig spore. Fra blender fire er det lite å utsette, men litt kromatisk abberasjon i kontrastområdene også her. Kontrast og bokeh er godkjent, men mangler litt karakter og wow faktor. Dersom man ønsker et billig lyssterkt objektiv så kan denne Soligoren være et alternativ, men det finnes også svært mange gode og billige valgmuligheter med lysstyrke fra f/2.8 med fenomenal ytelse.

Allied Impex Corporation(1956) het det amerikanske selskapet som distribuerte merket Soligor. Foretaket produserte ikke objektiver selv men brukte ulike Japanske produsenter og solgte rimlige objektiver som et alternativ til de mer etablerte og kjente merkene i konkurranse med flere andre billigmerker hvor Vivitar kanskje var dens argeste konkurrent.

Se bilder

Olympus Zuiko C. 4cm f/2.8

ÅR: 1950
LAND: Japan
DESIGN: 5 elementer/ 4 grupper
FATNING: m39

 

Olympus Zuiko C. 4cm

Et gammelt fasinerende objektiv for rangefinder kamera som har fått fast plass i min objektivsamling. Olympus Zuiko 4cm ble bare produsert i et antall mellom 1700-2000 eksemplarer og er et tidlig objektiv fra Olympus. Objektivet er tungt og godt bygget i messing og har kun ett lag med coating (merket «C»). Objektivet hadde en del tåkete glass, noe som gjorde at de tidligste resultatene ble kontrastløse, med endel glød rundt høylysene. Heldigvis var det en grei skuring å åpne objektivet og rengjøre de affekterte flatene slik at man kunne nyte objektivet fullt ut.

Objektivet har god skarphet fra åpen blender, men med svake hjørner. Hjørnene blir betraktelig bedre ettersom man blender seg nedover i registeret med sine 10 blenderlameler som stopper på f/16. Det vignetterer også noe helt ut i hjørnene noe som er enkelt å justere i postproduksjon. kontrasten er grei og bokeh likeså. Man kan lese mer om dette fasinerende objektivet hos Camerapedia.

Olympus ble stiftet 12. oktober 1919 under navnet KK Takachiho Seisakusho. De første årene produserte selskapet mikroskoper og begynte først med kamera optikk i 1934.

Se bilder

Olympus Pen F 40mm f/1.4

ÅR: 1963
LAND: Japan
DESIGN: 7 elementer/ 6 grupper
FATNING: Pen F

 

Olympus Pen F 40mm

Pen F 40mm f/1.4 er et hærlig kompakt halvformat objektiv som er lett å like. Dette normalobjektivet har to nære fettere, 38mm f/1.8 og 42mm f/1.2. 38mm objektivet har som nevnt tidligere mer karakter og 42mm er den legendariske lynraske storebroren. Dette objektivet tegner mer nøytralt, men er likevel et raskt objektiv uten at det går utover størrelsen. Det er skarpt fra full åpning med litt glød og snev av kromatisk aberrasjon som er en grei sak å korrigere i postproduksjon. Mekanisk er det på øverste hylle i tråd med resten av serien med en nærgrense på 35cm.

Aller best dekning og ytelse får man på et APS-C brikke kamera, men det yter også godt på m43 selv om man da har beveget seg over i «portrett brennvidde». På fullformat vignetterer det litt mekanisk i hjørnene. Pen F serien er kanskje den beste retro objektivserien du kan putte på et speilløst systemkamera som ikke er fullformat. Tilgjengeligheten er dog ikke den beste og prisen på disse objektivene idag er relativt høy i forhold til endel SLR objektiver fra samme periode.

Se bilder

1 2