ISCO-Göttingen Tele-Westanar 400mm f/4.5

ÅR: 196o-tallet
LAND: Tyskland
FATNING: m42

 

ISCO-Göttingen Tele-Westanar 400mm f/4.5

ISCO-Göttingen Tele-Westanar 400mm

ISCO-Göttingen Tele-Westanar 400mm f/4.5 er et monster av et teleobjektiv. Hvertfall i forhold til hva undertegnende selv synes er behagelig å jobbe med og objektivet blir gjerne stående på hylla å imponere kontra tatt med ut på «eventyr».

Objektivet er solid konstruert i metall og alle bevegelige deler glir glatt. Det justerbare stativfeste strammes til med et av de bakre tønnene og tilhørende original solblender er en grei forsikring mot uønskede refleksjoner. Blenderen er av typen klikkstopp og har minste åpning f/32. Lamellene som teller i alt 15 stykk danner en sirkel gjennom hele registeret. Objektivert har også en snodig spake som kan roteres 1/4 runde nær stativfeste med usikker funksjonalitet. Denne drar med seg en metallring på innsiden så en eller annen kobling må det være, kanskje mot en mekanisk blenderautomatikk.

Bildekvalliteten fra ISCO-Göttingen Tele-Westanar 400mm f/4.5 lever ikke helt opp til dagens superteler. Her finnes mye kromatiske avvik, og skarphet/ kontrast kunne gjerne hvert bedre fra åpen blender. Bokeh, den uskarpe delen av bilde tegner dog behaglig og fint, selv nedblendet.

ISCO var et merke grunnlagt og eid av Schneider (1936) og produserte en mengde krigsoptikk under andre verdenskrig. Etter krigen ble produksjonen lagt om til konsumeroptikk med objektiver til mange forskjellige kamerafatninger og merker.

Se bilder

Volna-9 50mm f/2.8 Macro

ÅR: 1984
LAND: USSR
DESIGN: 6 elementer/ 5 grupper
FATNING: m42

 

Volna-9 50mm f/2.8 Macro

Volna-9 50mm

Volna-9 50mm f/2.8 Macro (1:2) er et av de mest spennende makroobjektivene fra Sovjettiden. Objektivet er godt bygget i metall og har en fokustønne med lang og presis gange. Blenderen er klikkløs og har seks lameler i et unikt snitt som danner ulike former på ulike blendere. Fra f/4 til f/8 har lamelene en stjerneform, på f/11 er den heksagonial og på f/16 som er minste blender er den trillende rund. Avstandsskalaen er oppgitt i både meter og fot og nærmeste fokusavstand ligger på rett over 20 cm. Filterstørrelsen er Ø52.

Volna-9 50mm f/2.8 har et sofistikert 6/5 optisk skjema. Standardobjektiver med blender f/2.8 er vanligvis basert på 3 elementer (triplets) eller 4 elementer (tessars). Det er nok for god korreksjon i fokusplanet , men ute-av-fokus området blir ikke like bra. Litt sfæriske avvik gjør at objektivet kan oppleves litt soft på åpen blender, men vanligvis ønsker man å blende litt ned for å øke dybdeskarpheten ved nærfoto. Bokeh er kremet og fin med spennende variasjon i høylysene etter valgt blender (man kan f. eks. få stjerner). Objektivet har videre multicoating og skal også finnes med Pentax K fatning. Alt i alt er Volna-9 et hyggelig bekjentskap som kan gi flotte bilderesultater til en relativt billig penge.

I følge emblemet er objektivet produsert på LZOS fabrikken (Lytkarinskiy Zavod Opticheskogo Stekla) i utkanten av Moskva. LZOS er fullt operative den dag idag.

Se bilder

ISCO-Göttingen Tele-Westanar 180mm f/4

ÅR: 1960-tallet
LAND: Tyskland
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: m42

 

ISCO-Göttingen Tele-Westanar 180mm f/4

ISCO-Göttingen Tele-Westanar 180mm

ISCO-Göttingen Tele-Westanar 180mm f/4 er et teleobjektiv med Sonnar formel for speilrefleks bygget i metall med m42 skrufatning. Blenderen er klikkstyrt og har 14 lett buede lameler som danner en perfekt sirkel nedblendet. Mekanisk er den upåklagelig og alle bevegelige deler glir jevnt. Avstandsskalaen er opgitt i både meter og fot og nærmeste fokusavstand er ca to meter.

ISCO-Göttingen Tele-Westanar 180mm f/4 er et visuelt innbydende objektiv og yter ganske godt. Skarpheten er grei fra åpen blender og kontrasten likeså i de fleste situasjoner. Objektivet er dog noe utsatt for flare som kan gi lavere kontrast i vansklige lysforhold. Noe kromatiske avvik er også observert, men objektivet har god kontroll på sfæriske avvik. Bokeh, den uskarpe delen av bildets karakter oppleves som kremet og fin.

ISCO var et merke grunnlagt og eid av Schneider (1936) og produserte en mengde krigsoptikk under andre verdenskrig. Etter krigen ble produksjonen lagt om til konsumeroptikk med objektiver til mange forskjellige kamerafatninger og merker.

Se bilder

Tair-3 300mm f/4.5 Grand Prix Brussels

ÅR: 1955 – 2005
LAND: USSR
DESIGN: 3 elementer/ 3 grupper
FATNING: m39 (slr)

 

Tair-3 300mm f/4.5 Grand Prix Brussels

Tair-3 Grand Prix Brussels 300mm

Tair-3 er et stort og tungt kommunistobjektiv som ved første bekjentskap kan føles som om det er produsert i støpejern. Det er gjerne slik at til lengre brennvidden er, til sjeldnere blir det brukt dersom man da ikke utelukkende tar bilder som krever sin tele. Ifølge serienummeret og logoen på mitt eksemplar av Tair-3 300mm f/4.5 Grand Prix Brussels 1958 (konstruert for verdensutstillingen/ Expo 1958 i Brussels?) er objektivet produsert i 1966 av Zagorsk Optical Mechanics Plant (ZOMZ) i byen Sergiyev Posad, like nordøst for Moskva. Objektivet har m39 skrufatning med en registeravstand tilpasset speilrefleks (45,2mm, Zenit).

Mekanisk er objektivet bygget som en tanks i metall og hvor alle bevegelige deler glir fint. Blenderen har hele 16 lett buede lameler og danner en sirkulær form nedblendet. Minste blender er f/22 og nærfokus ligger på tre meter. Objektivet har også et justerbart stativfeste for bedre balanse og mindre belastning på kamerafatning ved bruk av stativ. Objektivet kom senere i en Tair-3s «photosniper» variant, en innrettning som minner om hvordan man holder et gevær. Denne utgaven har m42 skrufatning og senere også multicoating for bedre beskyttelse mot refleksjoner.

Tair-3 300mm f/4.5 ansees for å være et objektiv med god ytelse som kan gi flotte bilderesultater. Jeg har dog merket meg at denne eldre varianten har en skarphet og kontrast på det jevne, mens bokeh, den uskarpe delen av bilde har en behaglig og myk karakter. Noe sfæriske og kromatiske avvik kan også sees i kontrastområder, særlig på åpen blender. Tair-3 300mm f/4.5 Grand Prix Brussels 1958 kan definitivt gi flotte resultater med litt etterbehandling, men vekten og størrelsen gjør for min del at objektivet vanligvis blir nedprioritert.

Se bilder

Jupiter-11 135mm f/4

ÅR: 1961
LAND: USSR
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: m39

 

Jupiter-11 135mm f/4

Jupiter-11 135mm

Jupiter-11 135mm f/4 for SLR, populært kalt «fatboy» er bygget i solid aluminium med en m39 skrujenge fatning. Jupiter-11 kom i minst to varianter med m39 fatning. En utgave for rammesøkerkamera og en for speilrefleks med lengre registeravstand (denne). Blenderen er av typen klikkstopp, og har tolv buede lameler som danner en sirkulær form nedblendet for penere bokeh. Minste blenderåpning er f/22, avstandsskalaen er kun oppgitt i meter og nærfokus (MFD) ligger på 1.4 meter. Mekanisk er mitt eksemplar litt rufsete, med litt ujevn vandring på fokustønne, noe man kan oppleve titt og ofte på litt eldre kommunistglass.

Jupiter-11 135mm f/4 er en Sonnar variant (replika av Carl Zeiss Jena Sonnar T 135 mm f/4) som leverer optisk meget godt med til dels overraskende god skarphet selv under vanskelige lysforhold. Kontrasten er god og bokeh avstemt og harmonisk. Litt kromatiske avvik finnes, men absolutt godkjent. Jupiter-11 er et rimelig objektiv i anskaffelse og det kan være lurt å legge i noen ekstra kroner for å få et eksemplar som er godt optisk og mekanisk.

Utfra logoen å dømme er også dette objektivet produsert av «KOMZ» (Kazan Optical-Mechanical Factory). Kazan er en stor Russisk by og hovedstaden i provinsen Tatarstan 70 mil øst for Moskva.

Se bilder

1 2