Corfield Tele-Lumax 135mm f/2.8

ÅR: 1961
LAND: Tyskland
DESIGN: 5 elementer
FATNING: m39

 

Corfield Tele-Lumax 135mm f/2.8

Corfield Tele-Lumax 135mm

Corfield Tele-Lumax 135mm f/2.8 er et visuelt pent objektiv med sine karakteristiske sebrafelter. Objektivet er mer vanlig i SLR variant med Enna branding (produsent) i m42 og exakta fatning. Corfield var en engelsk kameraprodusent som blant annet produserte Leica kopier basert på m39 fatning. “Zebra” objektivene i denne serien ble produsert av Tyske Enna Werk i München. Enna var en mindre produsent og har et varierende rykte rundt endel av sine objektiver og dette objektivet er en av de som scorer litt under middels. Nederst ved fatningen finner man innskripsjonen «lens made in W. Germany», DBP 1049120, U.S.Pat. 2907248.

Bilderesultatene gir litt blanede følelser. Kontrasten fra objektivet er noe lav og det er moderate kromatiske avvik. Skarpheten er litt dårligere en hva jeg skulle ønske fra åpen blender med glødende sfæriske avvik. Bokeh oppleves dog som relativt avstemt. Mekanisk er Corfield Tele-Lumax 135mm f/2.8 godt og alle bevegelige deler glir jevnt med passe motstand. Blenderen har ti kniver for en tilnærmet rund form nedblendet og stopper på f/22 som minste åpning. Avstandsskalaen er kun oppgitt i fot med nærmeste fokusavstand på fem fot.

Dersom man ikke trenger den ekstra lysstyrken vil tidligere omtalte Corfield Tele-Lumax 135mm f/3.5 gi bedre bilderesultater kontra denne f/2.8 varianten.

Se bilder

Corfield Tele-Lumax 240mm f/4.5

ÅR: 1960
LAND: Tyskland
DESIGN: 3 elementer
FATNING: m39

 

Corfield Tele-Lumax 240mm f/4.5

Corfield Tele-Lumax 240mm

Corfield Tele-Lumax 240mm f/4.5 er et visuelt pent objektiv med sine karakteristiske zebrafelter. Objektivet finnes også i SLR variant med m42 og exakta fatning med vanlig Enna branding (produsent). Corfield var en engelsk kameraprodusent som blant annet produserte Leica kopier basert på m39 fatning. “Zebra” objektivene i denne serien ble produsert av Tyske Enna Werk i München. Enna var en liten produsent og har et varierende rykte rundt endel av sine objektiver og dette objektivet er en av de som scorer under middels. Til gjenngjeld er Corfield Tele-Lumax 240mm f/4.5 veldig kompakt, kort og lett, selv om bildet kanskje ikke gir et inntrykk av dette. Nederst ved fatningen finner man innskripsjonen «lens made in W. Germany».

Kontrasten fra objektivet er gjennomgående lav i de fleste tilfeller. Det er kromatiske avvik som ligger over middels og skarpheten er litt dårligere en gjennomsnittet innenfor samme brennvidde. Det er også innslag av sfæriske avvik som glødende høylys men bokeh er dog avstemt of fin. Mekanisk er det ganske godt, men Objektivet har litt ujevn vandring på fokustønne. Blenderen som er av typen klikkstopp har ti blenderlameler for en tilnærmet rund form nedblendet og stopper på f/22 som minste åpning. Avstandsskalaen er oppgitt i både meter og fot og nærmeste fokusavstand er oppgitt til tre meter. Filterdiameteren er Ø52! 🙂

Se bilder

ISCO-Göttingen Isconar 135mm f/4

ÅR: ~1970-tallet
LAND: Tyskland
DESIGN: 3 elementer/ 3 grupper
FATNING: m42

 

ISCO-Göttingen Isconar 135mm f/4

ISCO-Göttingen Isconar 135mm

ISCO-Göttingen Isconar 135mm f/4 er en senere versjon av tidligere omtalte ISCO-Göttingen Isconar 135mm f/4 og finnes i tillegg også som sebravariant. Objektivet er et lettbygget teleobjektiv med lang kropp og kort brennvidde, noe som taler for at vi har med en «triplet» å gjøre. Materialbruken består her av plastikk, lær og noe metall. Objektivet har en noe uvanlig form med en større diameter i front som en «ropert», altså litt kjegelformet. Blenderen som er av typen klikkstopp har 14 lameler og danner en trillende rund form gjennom hele registeret med blender f/22 som minste åpning. Avstandsskalaen er oppgitt i både meter og fot og nærmeste fokusavstand er en og en halv meter. Mekanisk har jeg ingenting å utsette på mitt eksemplar.

Objektivet har ganske mye sfæriske avvik på åpen blender som gjør at bildene får et soft preg. Litt nedblendet oppviser objektivet gjennomsnittlig god skarphet. Kontrasten er dog ganske god og bokeh, den uskarpe delen av bildet er en mellomting mellom kremet og røff.

Utover en noe unik form er ikke dette et objektiv som jeg blir entusiastisk over, men har man ikke noe annet for hånden så gjør denne jobben også. ISCO var et merke grunnlagt og eid av Schneider (1936) og produserte en mengde krigsoptikk under andre verdenskrig. Etter krigen ble produksjonen lagt om til konsumer optikk med et utall objektiver til flere forskjellige kamerafatninger og merker.

Se bilder

Ernst Leitz Wetzlar Elmar 9cm f/4

ÅR: 1933-1964
LAND: Tyskland
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: LTM/ m39

 

Ernst Leitz Wetzlar Elmar 9cm f/4

Ernst Leitz Wetzlar Elmar 9cm

Ernst Leitz Wetzlar Elmar 9cm f/4 er et kort og kompakt teleobjektiv bygget i metall og aluminium, men tidligere versjoner har også innslag av messing. Blenderen som er uten klikkstopp har 15 kniver og danner en sirkulær form nedblendet for pen bokeh og stopper på f/32 som minste åpning. Fokusringen har lang og presis vandring og rammesøkerkoblingen er på plass på innsiden av fatningen. De eldste versjonene fra før WWII kommer i sortlakkert messing. Mitt eksemplar har en avstandsskala oppgitt i fot samt coating på frontelementet mot indre refleksjoner. Nærgrensen for fokus ligger på en meter og noe mindre med fokusadapter tilpasset Sony A7 II.

Skarphet og kontrast er godkjent fra åpen blender, men ikke overbevisende god fra dette rimlige «Leica» objektivet som ikke er blant selskapets best meriterte. Bokeh oppleves dog som kremet og fin. Sfæriske og kromatiske avvik er under god kontroll og fortegning likeså. Dette objektivet er produsert i store volum og kan i likhet med sin storebror Hektor 135mm f/4.5 vanligvis plukkes opp til en meget gunstig pris. Til prisen man betaler så er det dog et ganske godt kjøp som man kan ta gode bilder med. På mitt eksemplar fulgte det også med en baksats med et lite okular i plastikk som bakdeksel over fatningen som fungerer som en liten kikkert sammen med objektivet, morsomt 🙂

Ernst Leitz Wetzlar eller mer kjent som Leica produserte sine første 35mm kamera prototyper i 1913. Navnet Leica kommer av kombinasjonen etternavnet «Leitz» og «camera», Lei-ca. Wetzlar, er navnet på byen hvor selskapet holdt til og ligger omtrent midt i Tyskland. Leica har på mange områder verdt selve kilden til flere kjente objektiv- og kameradesign som er flittig kopiert av konkurrentene. Og flere moderne objektiver er en videreutvikling av den samme essensen som ble funnet opp av de tyske ingeniørene i første halvdel av 1900-tallet.

Se bilder

A.Schacht Munchen Travegon 13,5cm f/4.5

ÅR: 1950-tallet
LAND: Tyskland
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: m42

 

A.Schacht Munchen Travegon 13,5cm f/4.5

A.Schacht Munchen Travegon 13,5cm

A.Schacht Munchen Travegon 13,5cm f/4.5 i m42 fatning er bygget i solid metall med med glatte flater og tydelig markert fokus- og blenderstyring. Blenderen er trillende rund med 16 kniver og stopper på f/32. Fokusringen som roterer hele 360 grader er litt for stiv på mitt eksemplar, så litt ny smørning for de bevegelige delene må påregnes i nær framtid. Nærgrensen for fokus er en og en halv meter og avstandsskalaen er oppgitt i både meter og fot.

Objektivet leverer bedre en forventet med god skarphet fra åpen blender og pen Bokeh. Kontrasten er litt lav og objektivet er noe utsatt for refleksjoner så en solblender er absolutt å foretrekke. Her er ingen vignettering tilpasset til A7 II som vi ser så mange eksempler av på tilsvarende rammesøkerkamera objektiver, og det røde merket på pynteringen indikerer at objektivet har ett lag coating.

Albert Schacht startet sitt eget foretak i Munchen, Tyskland i 1948. Albert Schacht som tidligere jobbet hos Zeiss og Steinheil flyttet produksjon i 1954 til byen Ulm i Vest-Tyskland. Selskapet produserte objektiver frem til 1970.

Se bilder

1 2 3 4 5 11