ÅR: 1970-tallet
LAND: Japan
FATNING: m39
Vekt: 119g
Missiltronics Television Lens 48mm f/1.9 – et impulskjøp som viste seg å være meget spennende!
Jeg kom over dette sjeldne objektivet på eBay rundt juletider (2015). Et TV-objektiv i m39 skrufatning med vanlig 28.8 (Leica) registeravstand er ikke daglig kost med det morsomme navnet «Missiltronics». Det finnes riktignok mengder av forstørrelsesoptikk i ulike brennvidder, men dette objektivet var raskere og anderledes. Lite informasjon fantes på nett, men jeg gjennkjente raskt det lille monogrammet på pynteringen. Cosmicar (en divisjon i Pentax) brukte denne logoen på endel TV- og 16mm-optikk fra 60-70-tallet. Jeg har sett og testet flere Cosmicar produserte objektiver som Soligor og andre merker som f eks. tidligere omtalte Packard Bell 25mm f/1.9 med samme monogram.
Mye var dog usikkert, og i og med at objektivet ikke har avstandsskala så var det lite trolig at det var utstyrt med noe fokusmekanisme. Jeg fant dog en kilde som kune bekrefte at det hadde den! …samt at bildesirkelen dekket en APS-C størrelse brikke og at den vanligvis er utstyrt med et m39 adapter til c-fatning. Noen ganske så sørgelige testbilder fant jeg også på flicker.
Det første som slo meg når jeg hentet objektivet i postavdelingen på Coop var den lille størrelsen som typisk kunne sammenlignes med flere av mine andre 50mm objektiver i C-fatning. Videre var det en real opptur å oppdage at bildesirkelen tegnet ut hele fullformatsbrikken til Sony A7 II med god margin! Jeg har aldri sett et mer kompakt normalobjektiv i m39 fatning med hastighet fra f/2 eller raskere.
Mekanisk er det helt topp med god byggekvalitet i metall. Alle bevegelige deler glir glatt, men med den lille motstanden som man liker for presise innstillinger. Jeg kunne godt ønske meg litt mer motstand i fokusringen og litt mindre i blenderen, for jeg har en tendens til å dra motivet ut av fokus dersom jeg blender ned i etterkant. Blenderen er klikkløs naturlig nok i og med at dette er et objektiv beregnet på «bilder i sekvens». Blenderen har videre åtte rette lameler som danner et oktagon gjennom hele registeret.
Bildekvaliteten er også en positiv overraskelse med nevnte eksempelbilder friskt i minne. Jeg vil anslå at den leverer omtrent som en Jupiter-8, med muligens noe bedre senterskarphet på åpen blender og litt bløte hjørner. Men man må dog helt ned til f/11 for å få gode resultater lengst fra senter. Bittelitt kromatiske avvik har jeg også sett og litt lav kontrast, men dette er både raskt og enkelt å utbedre i postproduksjon. Objektivet fokuserer omtrentlig ned til 60 cm og rundt 25cm med et fokusadapter, som er ganske bra.
Kamera: Sony A7 II
