ÅR: 1960-tallet
LAND: Japan (Sankor)
DESIGN: 4 elementer/ 2 grupper
FATNING: T-fatning
Accura Supertel 200mm f/3.9 er et godt mekanisk teleobjektiv som ikke koster mye. Fatningen some er T-mount var en slags base for å tilpasse fatningen til andre fatninger. Altså, man benyttet en enkel T/T2-ring for å knytte den til det kamerasystemet man brukte og disse kan man fremdeles kjøpe på eBay. Objektivet har en såkalt «preset» innstilling hvor man vrir den fremre ringen til et ønsket blendertall for så å kunne jobbe klikkfritt mellom åpen blender og det valgte blendertallet med ring nummer to. En fordel dersom man f eks. driver med tilpasset optikk for videoproduksjon. Diameteren på fatningen er 42mm, registeravstanden 55mm og det innebygde justerbare stativfeste er bra for å avlaste kamerafatningen dersom man bruker stativ. Alle bevegelige deler glir godt uten slark, «so far so good».
Lillebroren 105mm f/2.5 er et hærlig presterende objektiv og den mellomste 135mm f/2.8 er rett under midt på treet, men desverre er denne 200mm det svakeste leddet i denne serien. Objektivet har ikke god nok skarphet på åpen blender og kontrasten er ganske skrall. Skarpheten bedrer seg noe nedblendet, men kontrasten er fremdeles i en hengemyr og krever kraftig korrigering i postproduksjon. Blenderen har tolv blader og en helt rund form blendet ned, men det hjelper så lite med flott høylysbokeh dersom de andre egenskapene ikke henger med. Mitt eksemplar er også feilkalibrert i forhold til uendeligfokus og jeg måtte skru objektivet ut av m42 fatningen som er det bakerste leddet på objektivet og montere T-fatningen rett i m42 adapteret på kamera for å nå uendelig. m42 og T-fatning har samme diameter, men ulik pitch mellom gjengene (1 mm vs 0.75 mm) så man får ikke skrudd objektivet lengre inn en et par runder.
Dette objektivet finnes trolig (som sine mindre søsken) i brandingen Seriese, Aetna, Spiratone, Mayfair Sankor (produsent) m. fl. Konklusjonen blir at den ser pen ut på hylla sammen med de andre to. 🙂
Kamera: Sony A7R
