ÅR: 1933-1964
LAND: Tyskland
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: LTM/ m39
Vekt: 197g
Ernst Leitz Wetzlar Elmar 9cm f/4 er et kort og kompakt teleobjektiv bygget i metall og aluminium, men tidligere versjoner har også innslag av messing. Blenderen som er uten klikkstopp har 15 kniver og danner en sirkulær form nedblendet for pen bokeh og stopper på f/32 som minste åpning. Fokusringen har lang og presis vandring og rammesøkerkoblingen er på plass på innsiden av fatningen. De eldste versjonene fra før WWII kommer i sortlakkert messing. Mitt eksemplar har en avstandsskala oppgitt i fot samt coating på frontelementet mot indre refleksjoner. Nærgrensen for fokus ligger på en meter og noe mindre med fokusadapter tilpasset Sony A7 II.
Skarphet og kontrast er godkjent fra åpen blender, men ikke overbevisende god fra dette rimlige «Leica» objektivet som ikke er blant selskapets best meriterte. Bokeh oppleves dog som kremet og fin. Sfæriske og kromatiske avvik er under god kontroll og fortegning likeså. Dette objektivet er produsert i store volum og kan i likhet med sin storebror Hektor 135mm f/4.5 vanligvis plukkes opp til en meget gunstig pris. Til prisen man betaler så er det dog et ganske godt kjøp som man kan ta gode bilder med. På mitt eksemplar fulgte det også med en baksats med et lite okular i plastikk som bakdeksel over fatningen som fungerer som en liten kikkert sammen med objektivet, morsomt 🙂
Ernst Leitz Wetzlar eller mer kjent som Leica produserte sine første 35mm kamera prototyper i 1913. Navnet Leica kommer av kombinasjonen etternavnet «Leitz» og «camera», Lei-ca. Wetzlar, er navnet på byen hvor selskapet holdt til og ligger omtrent midt i Tyskland. Leica har på mange områder verdt selve kilden til flere kjente objektiv- og kameradesign som er flittig kopiert av konkurrentene. Og flere moderne objektiver er en videreutvikling av den samme essensen som ble funnet opp av de tyske ingeniørene i første halvdel av 1900-tallet.
Kamera: Sony A7 II
