ÅR: 1955
LAND: USSR
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: m39 (SLR)
Vekt: 71g
Industar-22 5cm f/3.5 er et svært vanlig objektiv å finne på bruktmarkedet. Det er produsert et 30-talls ulike varianter med utgaver for SLR og rangfinder hvorav denne er en SLR variant. Jeg har testet mange utgaver og noen gir overraskende gode resultater, mens andre er sørgelig dårlige, noe som understreker kvalitetsvariasjonen på kommunistglass. Denne utgaven er produsert av KMZ fabrikken som standardobjektiv for tidlige Zenit SLR på 50-tallet. Zenit var en videreutvikling av rammesøkerkamera Zorki til en SLR med prisme og speil. Tidlige Sovjetobjektiver for SLR hadde også samme m39 skrufatning som vi finner på rammesøkerkamera, men med en registeravstand på 45.2mm. I de fleste tilfeller vil man kunne bruke de tilpasset med et vanlig m42 adapter + m42 til m39 gjenge ring montert på innsiden, men det er rapportert at enkelte objektiver ikke oppnår fullstendig uendeligfokus fordi koblingen blir litt for lang.
Objektivet er bygget i aluminium og har mye til felles med Industar-22 50mm f/3.5 for rammesøkerkamera som tidligere er omtalt. Blenderen er klikkløs med åtte lameler og stopper på f/16 som minste åpning. Blenderstyringen er plassert i front av objektivet og er i tillegg veldig liten, noe som gjør den operasjonelle håndteringen litt ekstra kronglete. Mekanisk har denne kopien litt ujevn og treg fokusring, mens blenderstyringen har litt for lite motstand. I kaldt vær blir også objektivet ektra treg i mekanikken, noe som den har til felles med de fleste kommunistobjektiver fra denne perioden. Litt underlig at fettet har slike egenskaper når man tenker på geografien til opphavlandet, men smørningen har også trolig mistet egenskapene sine på grunn av tidens tann.
Bildekvaliteten på denne kopien vil jeg si er midt på treet. Kontrast og skarphet er på det jevne og bokeh, som beskriver den uskarpe delen av bildet er litt hard pga den optiske formulaen og ikke like kremet som man kan se fra objektiver med Sonnar/ Gauss/ Ernostar design. Den røde «N» forteller meg at dette er et objektiv med coating. Coatingen gir et fargeskjær i glasset som i dette tilfellet bikker mot en blåaktig magenta farge. Kun en linse ble bestrøket på de fleste objektiver fra 50- og 60-tallet. Coating er egentlig fargeløst, men tykkelsen på belegget er med på å bestemme fargebrytningen til det lyset som reflekteres tilbake og dermed danner et fargeskjær. På moderne optikk med multicoating er fargene korrigert til å slå ut hverandre, og glasset gir vanligvis ikke fra seg fargeskjær.
Kamera: Sony A7 II
