ÅR: ~1970-tallet
LAND: Tyskland
DESIGN: 3 elementer/ 3 grupper
FATNING: m42
ISCO-Göttingen Isconar 135mm f/4 er en senere versjon av tidligere omtalte ISCO-Göttingen Isconar 135mm f/4 og finnes i tillegg også som sebravariant. Objektivet er et lettbygget teleobjektiv med lang kropp og kort brennvidde, noe som taler for at vi har med en «triplet» å gjøre. Materialbruken består her av plastikk, lær og noe metall. Objektivet har en noe uvanlig form med en større diameter i front som en «ropert», altså litt kjegelformet. Blenderen som er av typen klikkstopp har 14 lameler og danner en trillende rund form gjennom hele registeret med blender f/22 som minste åpning. Avstandsskalaen er oppgitt i både meter og fot og nærmeste fokusavstand er en og en halv meter. Mekanisk har jeg ingenting å utsette på mitt eksemplar.
Objektivet har ganske mye sfæriske avvik på åpen blender som gjør at bildene får et soft preg. Litt nedblendet oppviser objektivet gjennomsnittlig god skarphet. Kontrasten er dog ganske god og bokeh, den uskarpe delen av bildet er en mellomting mellom kremet og røff.
Utover en noe unik form er ikke dette et objektiv som jeg blir entusiastisk over, men har man ikke noe annet for hånden så gjør denne jobben også. ISCO var et merke grunnlagt og eid av Schneider (1936) og produserte en mengde krigsoptikk under andre verdenskrig. Etter krigen ble produksjonen lagt om til konsumer optikk med et utall objektiver til flere forskjellige kamerafatninger og merker.
Kamera: Sony A7 II
