ÅR: 1950-tallet
LAND: Tyskland
FATNING: m39
Vekt: 186g
Et fasinerende kompakt 135mm objektiv og den minste 135mm jeg noen gang har sett for småbilde. Lysstyrken er ikke noe å skrive hjem om, men dersom størrelse har alt å si finner du ikke noe mindre 135mm som dekker fullformat. Blenderen med klikkstopp har tolv kniver og holder en sirkulær form nedblendet. Objektivet er bygget i aluminium og har avstandsskala oppgitt i både meter og fot. Objektivet er bygget for Braun Paxette med en registeravstand på 44mm så et ekstra avstandsstykke på 15,2mm må monteres mellom objektiv og et vanlig m39 til tilpasset systemkamera for digitalbruk. Det finnes originale eldre adaptere som står i stil med objektivene, men disse er av den sjeldne sorten og man må gjerne lete lenge for å finne det. Nærfokus ligger på tre meter og «E» distinksjonen på pynteringen betyr at objektivet er rangfinder koblet for korrekt fokus gjennom søkeren.
Dette er ikke optikk som kan konkurrere i toppsjiktet vedrørende bildekvalitet. Kontrasten er grei, senterskarpheten kunne vært noe bedre og det er relativt mye kromatisk abberasjon å spore i kontrastområdene. Gode verktøy for fjerning av fargestikk finnes dog og må påregnes i postproduksjon. Bokeh oppleves litt sånn midt på treet og hjørnene har dårlig skarphet gjennom hele registeret. Likevel så er det et visuelt spennende og godt byggget knøtteobjektiv som kan ta helt ok bilder.
og produserte flere objektiver for Braun Paxette rangefinder serien samt skreddersydd optikk til flere formål. Roeschlein ble tatt over av Sill Optics i 1962 og lever i beste velgående med produksjon av spesialoptikk. Les mer om Braun Paxette her
Kamera: Sony A7 II
Kamera: Olympus OM-D
