ÅR: 1950-tallet
LAND: Japan
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: m39
Vekt: 119g
Et lite og lett objektiv bygget i aliminium med et særegent ytre. Blenderen med klikkstopp har ti lameler og sitter i front av objektivet. Fokusmekanismen glir lett, men mitt eksemplar har noe mindre motstand en hva jeg skulle ønske. Avstandsskalaen er oppgitt i fot og objektivet har en Tessar formula samt ett lag coating.
Med lite kjennskap til optikk fra selskapet fra før ble det hele en liten opptur. Objektivet har kanskje kjedelige egenskaper på papirat, som en lyssvak normal, men bildekvaliteten var meget god rett ut av kamera. Jeg vil spesielt trekke frem den gode kontrasten som et hakk over normalen for samme type optikk produsert i samme periode. Skarphet og bokeh er også mer en godkjent. Enkelte snakker om «3D pop», at enkelte objektiver har en helt egen evne til å distansere objekter i fokus fra bakgrunnen som gir en tilnærmet tredimensjonal effekt. En miks av riktig opptaksteknikk, motiv, objektivegenskaper og riktig blender skaper denne effekten. Topcor 50mm f/3.5 er i mine øyne en god kandidat her.
Tokyo Kogaku Kikai Kabushikikaisha (Tokyo Optical Co., Ltd.) ble etablert i 1932 og laget optikk i m39 fatning primært for Leotax (Simlar og Topcon objektiver). Selskapet er dog mest kjent for sine Topcon SLR kamera med tilhørende optikk.
Kamera: Sony A7 II
[…] I think for all those that don’t want to bother with using Raw, contrast curves, clarity, etc., for those who simply use in camera processing, high contrast lenses, like Zeiss glass, might give their images the edge they’ve been looking for. Also older contax glass may have other traits like field curvature that helps the look naturally. But I’m very sure that the whole thing is far from being limited to Zeiss or Leica. For instance by a fellow reader of the DSLR forum I was pointed to images here (especially the first one with the tree): Topcor 3.5/5cm […]